Ældre Kosmos og Kontaktbreve

Gustav Klimt (1862-1918) malte i Wien rundt forrige århundreskifte. De siste 20 årene er ett av hans bilder, "Kysset", blitt gjort til et "ikon" av publikum. Bildet er et stort trekkplaster for museet der det henger, Österreichische Gallerie. Jeg så et dokumentarprogram på TV om maleriet og kunstneren.

Klimt var disiplinert i forhold til sin kunst og gikk punktlig til atelieret hver morgen. Han ble forgudet av sine søstre og sin mor, som han bodde sammen med, og forble ugift hele sitt liv. Livsførselen hans var tydelig preget av en framskreden polforvandling. Han var særlig fascinert av å male erotiske framstillinger av kvinner, og hadde ofte flere modeller som beveget seg rundt han i atelieret på samme tid. Med mange av disse skal han ha hatt seksuell omgang, og Klimt hadde svært mange illegitime barn.

Wien var i seg selv en slags "polforvandlingens markedsplass" på den tiden. Kunst og vitenskap blomstret. Byen var sterkt preget av dobbeltmoral, der det bak en besteborgerlig fasade sydet av prostitusjon, løse seksuelle forbindelser og utroskap.

I maleriet "Kysset" flyter mannen og kvinnen sammen. Dette fikk meg til å tenke på Martinus' forklaringer om vår framtidige seksualitet som topolige, der vi virkelig skal flyte sammen og bli ett, ved at vi blander auraene i ekstatisk glede. Den enkle og fokuserte tittelen på maleriet får meg dessuten til å huske det Martinus har fortalt oss om kysset, hvordan dette kommer til å få en sentral betydning i vår seksuelle nytelse:

Det er en begyndende ny kønsform, og alle mennesker, der fornemmer glæde og behagsfornemmelse i kysset og udløser dette i forbindelse med den enpolede seksuelle akt, er forlængst ophørt med at være enpolede væsener i renkultur. (Livets Bog 5, stk. 1915)

Alle hudcellene våre blir så sensitive at hele kroppen fungerer som et seksualorgan. Særlig blir berøring med cellene på tungen og leppene viktig.

Her kan der opstå en så gensidig beslægtet reaktion af den gensidige berøring mellem parterne igennem kysset, at denne kan blive den højeste og fuldkomneste seksuelle kulminationsudløsning. (LB5, stk. 1917)

Kvinnen i maleriet snur hodet bort og synes å skyve mannen fra seg, noe som er blitt tolket på flere vis. Kanskje ønsker hun ikke et erotisk møte fordi hun ikke er på bølgelengde med mannens kurtise. En annen tolkning kan etter min mening være at hun for skams skyld må vegre seg før hun gir seg hen. Det er ikke enkelt å vokte sin dyd og samtidig ha en stadig sterkere erotisk lyst.

En slik dobbelthet er noe vi er på vei bort fra. Vi skal i økende grad gi oss hen til den seksuelle nytelsen i full frihet. Motivasjonen vår vil bli stadig mer finstemt, slik at vi entydig søker til andre vesen som vi er sterkt på bølgelengde med.

I følge kosmologien gir jo det seksuelle klimaks kontakt med Den Høyeste Ild og er den sterkest motiverende kraft i dyreriket. "Kysset" er det siste bildet i Klimts "gylne periode", der han blant annet brukte mye bladgull. Ved et besøk i en utenbys kirke ble han enormt begeistret over den gylne prakten han fikk se. Jeg fortsetter å assosiere – eller tolke: Man kan vel si om Klimt at han ganske intenst dyrket og utforsket både kunsten – og erotikken/Den Høyeste Ild. Han var en framstående kunstner og hadde sannsynligvis en brukbar intuisjon, i hvert fall på enkelte felt. I følge Martinus kan Den Høyeste Ild ses med "det okkulte øye" som "gylden". Var det en ubevisst kobling her hos Klimt da han ble inspirert i den nevnte kirken; – en deilig gjenkjenning som satte han i bevegelse?

"Kysset" ble malt ferdig i 1908, og fikk ikke noen spesiell oppmerksomhet blant Klimts bilder de første 80-90 år, men har altså fått økende popularitet senere. Mitt inntrykk er at ekspertene ikke helt skjønner "ikonifiseringen" av maleriet ut fra kunstfaglige kriterier. Klimts portrettering er ganske todimensjonal, og bildene med alle sine farger og tekstilmønstre er ganske "kirtsch", blir det sagt.

Man undres over at maleriet er blitt så populært – så lenge etter at det ble malt. En naturlig forklaring kan ligge i den utviklingen og holdningsendringen som i mellomtiden har skjedd i Europa. 2. verdenskrig er gjennomlidd. En seksuell frigjøringsprosess har gått sin gang. Kanskje gjør dette at publikum blir i stand til å oppleve bildet på en annen måte, uforstyrret av gamle seksuelle fordommer og dobbeltmoral?

Er det deilige erfaringer som vekkes til liv når vi ser dette gylne maleriet? Minner det oss ubevisst om det vi har opplevd i tidligere tilværelser – og som vi også har å glede oss til?

Kanskje kan nettopp en kosmologisk fortolkning forklare maleriets popularitet? Som fysiske vesen har vi en sterkt begrenset opplevelse av livet; vår primære bevissthet tilhører jo andre verdener – fra evig tid. Kunsten gir oss muligheter til gjenkjenning. Vi kan bli berørt uten at vi skjønner hvorfor, og det er sterkt for oss å bli minnet om livet vårt utenfor det fysiske.

Vi lengter hjem.
 

BBC: Private Life of a Masterpiece, series 4: The Kiss (NRK2, 06.05.06. Profil: "Kysset" av Gustav Klimt)

Gustav Klimt; Sirrocco, London, Grange Books Plc, 2004.

greta.bylund@ntebb.no