Ældre Kosmos og Kontaktbreve

NORSK

I dag er det en herlig søndags morgen. Jeg våknet før min familie og lå å filosoferte på sengen ang. kosmiske glimt, mens jeg hørte på vårens gryende fuglesang utenfor mitt soveromsvindu. Jeg må innrømme at jeg gleder meg til jeg får et kosmisk glimt, men det har enda ikke skjedd.

Men jeg har hatt teoretiske kosmiske glimt, det er jeg sikker på. Når man studerer Martinus Kosmologi får man med jevne mellomrom aha opplevelser. Plutselig forstår man noen av livets øverste fasiter – teoretisk. For meg er det som å løse et matematisk problem, plutselig forstår jeg hvordan tallene henger sammen og hvorfor svaret må bli som det blir. Det samme er det med Martinus sine analyser. Plutselig forstår jeg hvordan livet henger sammen og hvorfor verden er som den er. Dette er det jeg har valgt å kalle et teoretisk kosmisk glimt. Når jeg føler en varme og inspirasjon i hele kroppen fordi jeg faktisk har skjønt med mitt intellekt at denne analysen er riktig. Det kan ikke være annerledes! Da får jeg en enorm inspirasjon til å gå ut å leve mitt liv sammen med, og i guddommen.

Så skjønner jeg også da at jeg har mange ting å jobbe med. Det er mange uferdige sider i meg som skal slipes gjennom livet. Men når jeg har hele evigheten å ta av, så haster det ikke. Det viktigste er å nyte dagen, slik som denne stille vår morgenen. Fuglene synger og bærer bud om lysere tider. Så mens jeg venter og lærer, gleder jeg meg over mine teoretiske kosmiske glimt og lytter til fuglesangen.