Kosmos 2012/2 side 44
NORSK
Dyrerikets krampetrekninger og menneskerikets morgendemring
af Terje Martin Eggesvik
Terrorhandlingene i Norge
Så skjedde det også i vårt område. Terroren kom nært inn på oss. Den har vist oss sitt brutale ansikt. En bombe gikk av i regjeringskvartalet i Oslo sentrum og det samme skjedde her som overalt der bomber sprenges, om det er i Oslo eller i Beirut det skjer: et voldsomt drønn etterfulgt av en stillhet bare avbrutt av mennesker som skriker og roper på hjelp. Over området henger røyk og støv. Tilbake ligger døde og sårete mennesker, mennesker med avrevne kroppsdeler. En forferdelig opplevelse.
Det spesielle med denne terroraksjonen var at etter at bomben var plassert, kjørte gjerningsmannen til Utøya, der ungdommer var samlet for å være på sommerleir. Gjerningsmannen hadde med seg våpen og ammunisjon, han begynte straks å skyte for å drepe. Hvordan ungdommene opplevde situasjonen kan man jo bare tenke seg. Utøya er ei forholdsvis lita øy, med få muligheter til å gjemme seg. Den eneste muligheten for å rømme var å legge på svøm. Det var det mange som gjorde, også av de som var såret av både ett og to skudd. Ikke alle kom til land.
Spesiell mentalitet
For å utføre slike handlinger kreves det en spesiell mentalitet. Det var da også gjerningsmannen klar over. Han leste seg opp på det jeg vil kalle for "hatlitteratur", han var aktiv på internett der han klart utrykte sine religiøse og politiske ideer. Har var aktiv deltaker i krigsspillet "World of Warcraft" og voldspillet "Call of Duty". I tillegg skrev han et eget manifest på 1500 sider. Slike aktiviteter med på å styrke egen overbevisning og med til å øke hatet mot dem som defineres som fiender.
Å skyte forsvarsløse mennesker ansikt til ansikt er, mentalt sett, mye mer krevende enn å plassere en bombe og med det ta livet av og såre anonyme mennesker. Dette visste gjerningsmannen. For å forberede seg på denne påkjenningen, for å være sikker på at han skulle klare å gjennomføre aksjonen, begynte han å trene systematisk og å bruke anabole steroider. Anabole steroider gjør menneskene mere aggressive og mindre medfølende over for omgivelsene.
Uansett hvilken religiøs eller politisk begrunnelse man har for en terrorhandling, vil innslaget av grunnenergiene være omentrent lik. Begrunnelsen vil ofte kunne sees i en kulturell kontekst, mens grunnenergiene ligger på et dypere strukturelt, kosmisk plan.
Hat og aggresjon assosieres med tyngdeenergi, og manglende medfølelse innebærer manglende lidelseserfaringer med lite utviklet følelseslegeme. For å gjennomføre lange forberedelser, logistikk og planlegging kreves også en viss grad av intelligens. Dermed kan vi kosmisk sett, se at for å utføre kompliserte terrorhandlinger må gjerningsmannen i stor grad være dominert av tyngdeenerien, følelsesenergien må være lite utviklet i forhold til tyngdeenergien og han må ha intelligensenergi. Intelligensenergien er jo en nøytral energi som kan brukes både i mørkets og lysets tjeneste. Følelsesenergien binder tyngdeenergien og desto mer tyngedeenergi man har på bekostning av følelsesenergien, desto mere kommer hat og aggresjon til uttrykk. Bruken av anabole steroider øker innstrømmingen av tyngdeenergi. Martinus har grundig belyst de forskjellige mentale tilstandene som oppstår ved forskjellige sammensetninger av grunnenergiene.
Mellom to verdensepoker
Et par dager etter katastrofen dro jeg på en lenge planlagt tur til Island. Som alltid på turer, tok jeg også denne gangen med ei bok som Martinus har skrevet. Nå valgte jeg mere eller mindre tilfeldig boka "Mellom to verdensepoker". Som det framgår av tittelen på boka befinner mennesket seg mellom to verdensepoker, vi er på vei fra en instinktbasert dyreepoke til en epoke der menneskene er vitende kosmisk bevisste vesener.
Epoken vi gjennomlever på jorden er i stor grad preget av mental kulde og mentalt mørke. Vi lever i spiralkretsløpets vintersone der det drepende prinsipp kulminerer. Det er her lidelsene hoper seg opp og kan virke helt dominerende. Årsaken er at vi ikke overskuer virkningene av de handlingene vi gjør. Vi dreper og mishandler våre fiender i den tro at de blir borte. Vi tror på døden i stedet for livet. Vi ser ikke at virkningene av de handlingene vi gjør, kommer tilbake til oss selv. Det vi gjør mot våre medmennesker, gjør vi også mot oss selv. Men etter vinter kommer som kjent vår. Erfaringene vi gjør her, vil føre oss framover og øke vår humane evne.
Reaksjoner på terrorhandlingene
Det er interessant at reaksjonene på terrorhandlingene ikke var dominert av tanken på hevn. Tvert i mot, i taler og intervjuer brukte man ord som er sjelden å høre i politikken. Man snakket om kjærlighet og at det gode skal vinne. Vi legger kanskje litt forskjellig betydning i begrepet "kjærlighet", men for fleste av oss gir begrepet gode assosiasjoner. Ordet utrykker tanker og følelser om å ta vare på hverandre og livet rundt oss.
Her er vi ved selve langtidsvirkningen av hat, vold, krig og terror. Gjennom reinkarnasjonen bærer vi med oss lidelseserfaringene videre til liv etter liv. Gradvis vil det medføre en større medlidenhetsevne hos hver enkelt av oss. Vi merker en lengsel etter fred, en lengsel etter en verden uten hat og vold. Da er vi selv blitt en kjærlighetscelle i jordklodens organisme. Vi er blitt medarbeidere i et globalt fredsprosjekt.
"Vår"
Med terrorhandlingene i Oslo og på Utøya som bakgrunn, var det en ekstra strek opplevelse å vandre rundt i hagen og museet til den Islandske billedhuggeren Einar Jónsson. I sine relieffer og skulpturer viser han hvordan mennesket er i bevegelse. Han viser hvordan lyset overvinner mørket, ånden overvinner materien. Mennesket er på vei bort fra sin lavere natur. Vi ser at det er en individuell kamp og det er menneskehetens kamp, dyrehammen skal av, lenkene skal brytes.
I skulpturen "Vår" har mennesket overvunnet døden. Vi ser de to menneskelige figurene rekker hendene i været av glede. De er i bevegelse bort fra døden, mot livet. Livet har seiret over døden. Og som et symbol på den gudommelige tilstedeværelse, ser vi et bevinget vesen som medfølende holder sine hender over det hele. Skapelsen av mennesket er fullendt.
Skulptur af Einar Jónsson. Foto: Rune Östensson